Helt siden jeg var liten har jeg vært en stor fan av tegneserier – det raske tempoet, den vakre kunsten, de uttrykksfulle ansiktene – bare ett bilde kunne fortelle halve historien. For en tid tilbake begynte jeg å lage min egen tegneserieserie Neon Divide, en sci-fi-historie som finner sted i en dystopisk by der minner fungerer som valuta. Jeg fullførte manuset og dialogen, men når det gjaldt kunsten, møtte jeg på en hindring.
Jeg liker profesjonelle tegneferdigheter, og dessverre hadde jeg ikke råd til en profesjonell kunstner til å illustrere en hel serie. Derfor satte jeg meg som mål å finne den beste AI-tegneseriegeneratoren som ville hjelpe meg med å produsere bildene jeg trengte til prosjektet mitt uten å gå på kompromiss med kvalitet eller tone.
I utgangspunktet håpet jeg at jeg kunne velge den første AI-tegneseriegeneratoren jeg så, og at den ville gjøre det jeg trengte. Men etter å ha testet et par alternativer, forsto jeg at denne prosessen er mye mer komplisert enn jeg trodde. Jeg ønsket en løsning som ikke bare ville generere karakterer, men som også kunne bevare en sammenhengende tegnestil på tvers av flere scener, samtidig som jeg holdt meg til beskrivelsene mine av belysning, stemning og perspektiv, samt plassering av dialog.
Jeg ønsket å finne en plattform som kunne forvandle manuset mitt til polerte tegneseriepaneler i stedet for isolerte bilder. Jeg håpet også å kunne teste ut forskjellige vinkler, ansiktsuttrykk og visuelle effekter. Dessuten ønsket jeg en AI som ville opprettholde kontinuitet mellom panelene for å sikre at de alle føles som en del av den samme tegneserien.
Dette førte til at jeg prøvde ut en rekke tegneserie- og tegnefilm-AI-generatorer. Jeg la til de samme scenene fra Neon Divide til alle, og evaluerte hvor vellykkede de var med å takle tonen, uttrykksevnen, detaljene og den visuelle konsistensen. Enkelte plattformer var flinke til å håndtere action, men klarte ikke å bevare sammenhengende karakterutseende. Andre var derimot flinke til å generere ansiktsuttrykk, men bakgrunnene så flate og uinspirerte ut.
Siden jeg endte opp med mye arbeid å gjøre, bestemte jeg meg for å invitere kollegene mine fra fixthephoto-teamet til å teste disse plattformene med meg. Sammen satte vi sammen en liste over de mest populære tegneserieskaperne med kunstig intelligens, bestemte våre krav og begynte å generere tegneserier for en rekke behov.
Da jeg først testet Adobe Firefly forventet jeg ikke at den skulle bli den beste AI-tegneseriegeneratoren på listen. Jeg har brukt den til grafisk design tidligere, men aldri til å generere sekvensiell kunst.
Jeg startet med å gi korte sceneoppfordringer fra manusene mine, som «to karakterer som snakker på en regnfull gate, mykt neonlys», og Firefly leverte vakre paneler som oppfylte mine eksakte krav i løpet av sekunder.
Jeg satte spesielt pris på den stilistiske tilpasningen som denne plattformen tilbyr. Den lar meg justere linjetykkelse og kontrast, samt be om spesifikke stemninger, inkludert «nostalgisk manga» eller «skitne noir-farger».
I tillegg klarte jeg å enkelt integrere Firefly i Photoshop, noe som gjorde den påfølgende redigeringsprosessen mye enklere. Hvis målet ditt er å produsere tegneseriebilder av profesjonell kvalitet samtidig som du har full kontroll over overalle aspektene, kan du ikke gå feil med Firefly.
ComicsMaker AI er en fantastisk løsning for historiefokuserte skapere som meg. I stedet for å måtte rote med diverse verktøy, brukte jeg denne plattformen til å lage både bilder og paneloppsett.
Jeg importerte manuset mitt, valgte en tegnestil jeg likte (og valgte en semi-realistisk manga-tilnærming), og på bare et par minutter genererte ComicsMaker AI de tre første sidene av prosjektet mitt. Etterpå kunne jeg omorganisere de forskjellige elementene, redigere dialogen eller gjengi bilder på nytt uten å måtte starte helt fra bunnen av.
Det beste? Den utmerker seg ved å opprettholde utseendet til en karakter mellom paneler, noe som er ulempen med de aller fleste AI-kunstgeneratorer. Til testen min lagde jeg en tegneserie på 6 sider på under to timer, noe som ellers sannsynligvis ville krevd en uke med manuelt arbeid. ComicsMaker AI sliter med komplekse bakgrunner, men hvis sammenhengende historiefortelling er din prioritet, vil du være fornøyd med dette valget.
Denne løsningen fikk meg til å føle at jeg jobbet sammen med en kollega i stedet for å prøve å lage en tegneserie med AI. Jeg ga en kort scenebeskrivelse og dialogen, og AI Comic Factory delte det automatisk inn i paneler, genererte snakkebobler og sørget for at ansiktsuttrykkene var relevante for hver linje. Jeg satte også pris på hvor smart layoutintelligensen til denne AI-bildegeneratoren var, ettersom den zoomet inn for å vise følelser og produserte bredere scener for handling.
Jeg lagde en fantasy-kampscene, og denne plattformen gjorde en flott jobb med å gjengi dynamisk bevegelse. Linjearbeidet minner om western-tegneserier, og produserer slående, rene og noe overdrevne linjer. Det er enkelt å lage separate paneler, men ytelsen kan falle litt når man har med svært intrikate bilder å gjøre. Alt i alt, hvis målet ditt er å finne en allsidig fullsyklus AI-tegneseriegenerator, er dette et flott alternativ.
Da jeg brukte Dashtoon, startet jeg med å importere storyboard-skisser og ledetekster til den medfølgende «Storyboard to Comic»-menyen. AI-en klarte å gjenkjenne karakterene fra den lille importerte referansen, la dem til i det innebygde karakterbiblioteket og genererte panel-for-panel-gjengivelser med konsistente design. Det er utrolig raskt, og tar bare et par minutter å levere resultater som ville kreve timer med Illustrator og Photoshop arbeid. Dashtoons karakterbibliotek og «Style DNA»-påstander føltes legitime: hovedkarakteren min beholdt frisyren, klærne og ansiktet sitt på tvers av alle genererte paneler.
Deretter utnyttet jeg redigeringsfunksjonaliteten til dette programmet for kunstnerisk intelligens, justerte panelstørrelser, brukte en cyberpunk-administrasjonsestetikk og laget tekstbobler. Denne tegneserieskaperen med kunstig intelligens har også en magisk slettefunksjon for å fjerne uønskede elementer, samt automatisk fargelegging.
ImagineArt gir deg full frihet når det gjelder å lage tegneserier. Jeg brukte det til å produsere karakterer til en drømmelandskapsbasert tegneseriehistorie som lignet på vibbene du får fra Paprika og Blade Runner. Denne AI-tegneseriegeneratoren gjorde en god jobb med å formidle den visuelle stilen jeg forestilte meg, og leverte karakterer med uttrykksfulle ansikter og stemningsfull fargeharmoni. Jeg elsker de dramatiske effektene du kan lage, for eksempel å oppnå filmatisk belysning eller bruke stilistiske overlegg som gir scenen et bestemt utseende.
Jeg likte spesielt fantasien som var involvert i å lage komposisjoner. Jeg ga ukonvensjonelle oppfordringer som «flytende by speilet i et hav av lys», og denne bildetegneren konverterte dem til fengslende tegneseriebakgrunner med høy oppløsning. Selv om jeg måtte ty til en annen plattform for å lage paneler og snakkebobler, er hovedfordelen med ImagineArt dens evne til å generere visuelt ærefryktinngytende nøkkelbilder.
Jeg elsket hvor effektiv Komiko er til å huske designet til forskjellige karakterer og dens evne til å plassere dialogbobler i tomme områder. I tillegg lar denne tegneseriebilder-appen deg publisere kreasjonene dine på nettet med bare et par klikk. Totalt sett er Komiko primært rettet mot skapere som er interessert i historiefortelling, men mangler de nødvendige tekniske ferdighetene.
CharGen er ikke en dedikert tegneserieskaper, men det er et flott verktøy for å sikre karakterkonsistens, noe som vanligvis er et stort problem med andre verktøy. Det hjalp meg med å lage et sett med karakterer før jeg begynte å lage individuelle paneler. Etter at jeg hadde ferdigstilt en stil og valgt en semi-realistisk anime-estetikk, produserte jeg over20 uttrykk og poseringer for hvert medlem av rollebesetningen.
Den bevarer proporsjonene, antrekket og ansiktsstrukturen på tvers av forskjellige bilder. Etterpå åpnet jeg de genererte karakterene i Photoshop for å lage panelene for hånd. Det er ikke imponerende, men hvis visuell kontinuitet og detaljert verdensbygging er viktig for deg, er CharGen et godt alternativ å vurdere.
Jeg hyret Fantoons til å lage et sett med AI-tegneseriebilder til en komisk tegneserie med tre paneler om en slapp android-barista som ikke klarer å være oppe lenge nok til å ta en bestilling. Jeg ga noen korte spørsmål angående karakteren og stemningen – «tullete android, koselig kafé, overdrevet tegneseriestil» – og etter bare et par sekunder genererte plattformen bilder som så ut som de var hentet fra en lørdag morgen-tegnefilm.
Jeg elsker spesielt hvordan denne tegneseriegeneratoren lager ansiktsuttrykk. Androidens ansikt endret seg fra søvnig til panisk til arrogant i perfekt rekkefølge, mens bakgrunnen, selv om den var enkel, matchet tonen i stedet for å forringe fokuset på scenen. Denne løsningen tolket også punchlines riktig, og formidlet ideen bak tegneserien min. Dette AI-bilderedigeringsprogrammet lot meg justere fargepaletten for å oppnå mykere fargetoner som matchet merkevarebyggingen til sidene mine på sosiale medier.
I motsetning til de fleste andre tegneserie- og tegnefilm-kunstgeneratorer for kunst, er denne løsningen bygget på modeller med åpen kildekode, noe som krever litt mer innsats å bruke. Jeg prøvde flere diffusjonsmodeller optimalisert for manga-lignende kunst mens jeg lette etter alternativer som var gode til å produsere konsistente karakterdesign. Jeg valgte det nevnte Neon Divide-prosjektet for denne testen. Jeg ville se om Hugging Face kunne levere sammenhengende scener med en filmatisk, håndtegnet følelse.
Etter å ha gjort en god del rask eksperimentering («neonbelyst smug, reflekterende overflater, hovedperson med mekanisk øye, panelvisning nedenfra»), fikk jeg resultater som samsvarte nesten perfekt med visjonen min. Hugging Face er også imponerende allsidig, slik at jeg kan justere modellvektene, frøverdiene og til og med kombinere kontrollpunkter for å blande stiler. Som sådan genererte jeg bakgrunnen ved hjelp av én modell og karakterene ved hjelp av en annen før jeg satte de to sammen i Photoshop.
Hvis ønsket ditt om å lage en tegneserie med AI går utover å generere visuelle elementer, fortjener Perchance din oppmerksomhet. Selv om den ikke kan produsere bilder, kan denne plattformen brukes sammen med andre verktøy for å etablere en full-syklus-pipeline. Den hjalp meg med å bryte gjennom en kreativ blokkering da jeg vurderte hvilken retning jeg skulle ta tegneserien min i.
I tillegg hjalp Perchance meg med å komme opp med nye ideer til scener og karakterer («setting: futuristisk, stemning: melankolsk, karaktertype: motvillig helt, vri: AI-opprør»), og leverte forskjellige kombinasjoner basert på de tilgjengelige verktøyene.
Ikke alle resultater gir mening, men hvis de klikker med deg, føles det som om du har funnet gull. For eksempel, på et tidspunkt inspirerte Perchance meg til å lage en kort tegneserie om en gammel mech-pilot som jobber på en ramen-butikk. Etter å ha ferdigstilt historiekonseptet, brukte jeg en annen plattform for å generere det visuelle.
Etter å ha gitt en intrikat sceneoppfordring («to astronauter som krangler inne i en svakt opplyst cockpit, emosjonell spenning, filmatisk innramming»), produserte Llamagen både bildene og dialogen som passet til historien. Dessuten passet ansiktsuttrykkene perfekt til snakkebobler, og tempoet i historien føltes organisk. I tillegg gjorde den AI-genererte tegneserien en god jobb med å justere kameravinklene for å øke den emosjonelle impact i bildet.
Det er åpenbart ikke perfekt. Ansiktene til karakterene kan bli forvrengt, og AI-en tolker noen ganger manuset for bokstavelig, noe som tvinger deg til å generere resultatet på nytt. Llamagen AI føles fortsatt som om det er i en tidlig fase, men det er mye lovende her. Hvis plattformen fortsetter å utvikle seg, vil den til slutt la deg lage en tegneserie utelukkende ved hjelp av AI, og blande bilder, dialog og regi sammen. Selv nå føles det som en responsiv medforfatter med enorme kunstneriske ferdigheter.
Da vi FixThePhoto bestemte oss for å teste de beste AI-tegneseriegeneratorene, oppdaget vi en helt ny dimensjon av digital historiefortelling. Teamet vårt besto av meg, Robin Owens, Eva Williams og Vadym Antypenko, ettersom vi representerte en kombinasjon av tegneserienerder og nysgjerrige teknologianmeldere.
Siden vi alle tilbyr ulikt ekspertiseområde, fokuserte vi på forskjellige aspekter: Robin på historieflyt og dialoggenerering, Eva på visuell konsistens og bildekvalitet, og Vadym, vårt faste teknologigeni, på testing av ledetekster, gjengivelsesytelse og modellstabilitet.
Vi begynte med velge et bredt utvalg av tegneseriebyggere og AI-generatorer for grafiske romaner – fra intuitive løsninger som skaper hele historien med noen få klikk, til mer profesjonelle verktøy som krever tilpassede instruksjoner og redigering. Vi brukte det samme grunnkonseptet for alle plattformer – en kort sci-fi-tegneserie om en tidsreisende fanget mellom alternative virkeligheter. Vi undersøkte hvordan hvert alternativ håndterte både det visuelle og narrative aspektet, samt karakterkonsistens og emosjonell tone.
Vi etablerte en kreativ pipeline som besto av å skrive en kort scene og deretter legge det til i AI-verktøyet via beskrivende instruksjoner. Etter å ha generert bildene, evaluerte vi hvor god den var til å fortelle historien og bevare karakterdesign fra panel til panel. Vi målte også gjengivelseshastighetene og noterte effektiviteten av redigering og regenerering av resultatene.
Da testene var fullført, hadde vårt delte arbeidsområde hundrevis av AI-genererte paneler – noen fantastiske, andre fullstendig uakseptable. Vi oppdaget at alle AI-tegneserie- og tegneseriegeneratorer har sine «preferanser»: noen produserer mer realistiske bilder, mens andre var nærmere anime/manga i stil. Totalt sett er effektiviteten til disse verktøyene utrolig, ettersom det bare tar et par minutter å generere en scene som vanligvis ville kreve timer med manuelt arbeid.
Det er en interessant prosess som kombinerer kunstnerisk visjon og veiledning med maskingenerering. Som Eva beskrev det under et av møtene våre: «KI erstatter ikke tegneserieskapere – den gir oss bare en raskere og mer vanvittig skissebok.»